En grønn verden

I dag vil jeg snakke litt mer om miljø, som dere sikkert har skjønt så er det en av hjertesakene mine. Denne gangen vil jeg trekke noen store linjer, ikke om hva vi har gjort, men om hva vi må gjøre. Og ikke de små tingene jeg allerede har nevnt, her kommer de virkelige store linjene.

En gang i fremtiden vil den verden vi kjenner i dag være borte for godt, de fossile brensler tid vil være forbi. Hvordan vil livet være? Vil vi leve i mørket uten strøm? Vil vi bukke under for klimaendringene?

Jeg tror ikke det, men for å unngå dette er det mye som må gjøres. Det holder til slutt ikke med å skru av lyset når du ikke er hjemme, eller å trekke ut laderere når de ikke brukes. De viktigste stegene mot en grønnere verden er så store at vi ikke kan ta dem hver for oss, ikke som personer, ikke en gang som nasjoner eller hele kontinenter, hele verden må komme til enighet. Og det skal verden gjøre i desember under klimatoppmøtet i København. Fram til da er det noen ting jeg vil nevne som kan bli en del av løsningen på mange kriser i verden.

For å minske utslipp fra transport kan man rett og slett flytte produksjonen nærmere forbrukeren. På matfronten vil dette innebære at man dyrker mat til storbyene i nettopp storbyene. Høres kanskje litt søkt ut, men i et spesialbygd høyhus med nøye kontrollerte lys- og næringsforhold kan vi få vesentlig mer mat enn fra et like stort jorde. En av teknologiene som gjør dette mulig er hydroponikk, som går ut på å dyrke planter i vann med spesielt næringsinnhold avhengig av planten. Ikke nok med det, men vannet kan også brukes til fiskeoppdrett for dobbel utnyttelse. Vannet kan så renses og avfallet brennes for å produsere strøm til anlegget. Dette er ikke en fantasi, dette er et resultat av et student-foreleser prosjekt gjennomført av professor D. D. Despommier og hans studenter ved Columbia University i New York.

Dette er selvfølgelig bare en liten del av løsningen, videre trenger vi globale standarder for bygningers energiforbruk, globale transportnettverk som samler landtransporten på bane, strømnett som krysser landegrensene slik at alt potensiale kan utnyttes til det fulle og mye mer.

Nå skal vi gå litt dypere inn på hvert tema.

Forskrifter for bygningers energiforbruk vil føre til at alle nye bygninger vil føre til lavere forbruk og økt press for utvikling av effektiv belysning, oppvarming og bedre isolering. Bare det siste kan nær halvere forbruk til oppvarming til hus i nordlige områder. Det er ikke noe å fnyse av.

Det å flytte tungtransporten over på bane fører til to ting, mindre køer og raskere levering. Å fjerne de store vogntogene fra veiene der det er mulig, minsker trafikken og dermed køene. Et tog opplever ikke køer og kan dermed holde en jevnere hastighet og slik fær vi raskere levering. Dette gjelder også innen kollektivtransporten. Et dobbelt togsett som de NSB bruker i rushtiden i Oslo-regionen tilsvarer flere kilometer bilkø dersom alle kjører egen bil. Til og med en full buss tilsvarer over 200 meter med kø. Mindre kø gir også mindre tomgangskjøring og dermed mindre utslipp. Med andre ord dobbelsporet jernbane på alle linjer og samkjøring av kollektivtransport vil gjøre en stor forskjell.

Kryssnasjonale strømnett vil gjøre at land som har dårlig med naturlige ressurser, men med stort potensial for energiproduksjon kan bli konkuransedyktige på verdensmarkedet og slik øke egen velstand. Mange av de landene det er snakk om her er u-land og dermed vil dette også hjelpe oss i kampen mot fattigdom.

Jeg sier ikke at disse tiltakene er hele løsningen, men de er noen gode, store skritt på veien.

Så vær med å påvirke verdenslederne fram til og etter toppmøtet i København, foreslå løsninger på problemer, ingenting er dumt før det er undersøkt, og alt kan være viktig for vår framtid. For en grønn verden.