fredag 30. juli 2010

Fryktens tid

Det er mye man skal være redd for i disse dager, terrorister, kriminelle, fremmede, innvandrere, lynnedslag, flystyrt, krig og døden. Det er i det minste det jeg har hørt. Det har sikkert du også. For vi lever i fryktens tid, i vår samtid er alt skummelt og farlig.

Overalt ser/hører man det samme budskapet, verdensordenen er i ferd med å kollapse. Og hva vil skje med oss da? Høyst sannsynligvis ingenting. Mest fordi verdensordenen ikke er i ferd med å kollapse, bare er i endring. I mer enn et halvt århundre har USA opg Vesten dominert i internasjonale arenaer, på godt og vondt, men nå glipper taket og de asiatiske landenes stigende stjerner passerer de gamle stormaktene. Det er frykten for disse landene, deres fremmede kulturer, levesett og idealer som har skapt denne fryktens tid. Det er den eldste av alle frykter, frykten for det ukjente, frykten for det nye. Samtidig skal jeg ikke hevde at all frykt i verden er ubegrunnet. Det finnes drittsekker der ute, det vil alltid være slik, men de representerer aldri flertallet.

Det er forøvrig disse drittsekkene som tjener på det stadig mer polariserte og lukkede samfunnet som har vokst fram i løpet av forrige tiår. Den økte frykten er i ferd med å vike for noe farligere; hat. Hat mot alt som er fremmed og et ønske om å knuse det som truer med å endre ditt syn på verden. Derfor gir vi drittsekkene makt, for å hindre forandring og fjerne de som kjemper for endring. Er det et slikt samfunn vi vil ha? Det gjør ikke jeg.

Jeg ønsker meg et åpent og inkluderende samfunn, der ingen unngår hverandre for hvor de kommer fra eller hva de er. At vi skal klare å fri oss fra frykt og hat, at vi skal tilpasse oss og snakke fremfor å slåss.

Så neste neste gang du møter noen som er ikke er som deg, ta deg tid, snakk med vedkommende, lær, forstå. Slik skal vi bekjempe fryktens tidsalder.