Se for deg følgende: Du setter deg på toget i Oslo, er litt trøtt og sovner, du blir vekket rundt tre timer senere av konduktøren. I Trondheim!! Høres ganske flott ut ikke sant.
I disse dager ser man på muligheten til å bygge høyhastighets togforbindelser mellom de største byene i landet. Dette er et viktig skritt i kampen for å redusere norske klimagassutslipp. All jernbane er viktig i denne kampen, for hvert vogntog,hver personbil, hvert fly som ikke brukes, synker utslippene våre.
For å oppnå dette er det enkelte store prosjekter som må gjennomføres:
Full utbygging av dobbeltspor på det sentrale østlandsområdet slik at eventuelle flaskehalser blir fjernet.
Utbedring av toglinjene generelt, med nytt, værbestandig signalanlegg, rette ut strekningene der det er mulig, dette siste legger til rette for raskere togsett.
Utvikle høyhastighetstog beregnet på norske forhold, med snøplog og lignende utstyr til bruk under tøffe forhold.
Når alt dette er på plass har jeg stor tro på at innlandstrafikken vil komme seg på skinnene igjen og vi går en grønnere framtid i møte.
fredag 11. september 2009
torsdag 10. september 2009
Artig og praktisk om energi
Denne gangen handler det ikke om politikk og ideologi, men allmennopplysning.
Det snakkes stadig om energiproduksjon og hvordan vi skal bli "grønnere", og det brukes mange tall, men hva betyr disse tallene, og hvordan skal vi vanlige dødelig forstå oss på dem.
Det har David Mackay tatt for seg og resultatet er boken "Sustainable energy without the hot air". Han har lagt ut boken for gratis nedlasting på denne nettsida og den er absolutt å anbefale.
http://www.withouthotair.com/
Det snakkes stadig om energiproduksjon og hvordan vi skal bli "grønnere", og det brukes mange tall, men hva betyr disse tallene, og hvordan skal vi vanlige dødelig forstå oss på dem.
Det har David Mackay tatt for seg og resultatet er boken "Sustainable energy without the hot air". Han har lagt ut boken for gratis nedlasting på denne nettsida og den er absolutt å anbefale.
http://www.withouthotair.com/
søndag 30. august 2009
Songs of freedom
Så er det på tide å ta for seg et tidenes mest flyktige begreper, frihet. Det lar seg definere på så mange måter, men kanskje det finnes en fasit. Her skal jeg i det minste forklare hvordan jeg ser frihet og min tolkning av begrepet.
For meg reprensenterer frihet muligheten til å bli noe, gjøre noe, forandre verden, enten gjennom ord, handlinger eller begge deler. For at dette skal være reelle muligheter, så er det visse ting som må være til stede. Fremst blant disse er retten til overlevelse, retten til ytring og retten til utdannelse. Med retten til overlevelse mener jeg at alle skal ha mat, medesinsk hjelp, leve i fred osv. Generelt rett til å leve. Ytringsfriheten er jo velkjent for oss alle og at alle skal få lov til å lese, skrive, regne og jeg vet ikke hvor mye annet man lærer på skolen er det bred enighet om.
Det viktige her er hva disse representer til sammen. De representerer trygghet, selve kjernen av frihet. En som frykter er ikke fri fordi frykten begrenser sinnet. Og her kommer velferdsstaten inn, det jeg tror er det som har gjort mest for å fremme frihet i Norge. Takket være den kan selv det fattigste mennesket i landet vite sikkert at hans/hennes barn vil få utdanning, hans/hennes familie vil få legehjelp, det finnes et støtteapparat som kan holde dem flytende. Dette lar oss konsentrere oss om andre ting, om å gjøre endringer i våre liv. Familier slipper å spare så et av barna skal få skolegang eller fordi et barn har en kronisk sykdom.
Kunne ha fortsatt om velferdstaten med det ville blitt en stor avsporing. Så for meg er frihet muligheten til å gjøre en forskjell i verden, være det en stor eller liten en, i den viten at noen vokter over deg, at det finnes en trygghet bak deg et sted.
Og da vil jeg avslutte med litt Bob Marley: "Won't you help me sing the songs of freedom".
For meg reprensenterer frihet muligheten til å bli noe, gjøre noe, forandre verden, enten gjennom ord, handlinger eller begge deler. For at dette skal være reelle muligheter, så er det visse ting som må være til stede. Fremst blant disse er retten til overlevelse, retten til ytring og retten til utdannelse. Med retten til overlevelse mener jeg at alle skal ha mat, medesinsk hjelp, leve i fred osv. Generelt rett til å leve. Ytringsfriheten er jo velkjent for oss alle og at alle skal få lov til å lese, skrive, regne og jeg vet ikke hvor mye annet man lærer på skolen er det bred enighet om.
Det viktige her er hva disse representer til sammen. De representerer trygghet, selve kjernen av frihet. En som frykter er ikke fri fordi frykten begrenser sinnet. Og her kommer velferdsstaten inn, det jeg tror er det som har gjort mest for å fremme frihet i Norge. Takket være den kan selv det fattigste mennesket i landet vite sikkert at hans/hennes barn vil få utdanning, hans/hennes familie vil få legehjelp, det finnes et støtteapparat som kan holde dem flytende. Dette lar oss konsentrere oss om andre ting, om å gjøre endringer i våre liv. Familier slipper å spare så et av barna skal få skolegang eller fordi et barn har en kronisk sykdom.
Kunne ha fortsatt om velferdstaten med det ville blitt en stor avsporing. Så for meg er frihet muligheten til å gjøre en forskjell i verden, være det en stor eller liten en, i den viten at noen vokter over deg, at det finnes en trygghet bak deg et sted.
Og da vil jeg avslutte med litt Bob Marley: "Won't you help me sing the songs of freedom".
mandag 10. august 2009
Med det vi har nå
Dette er neppe et veldig nytt eller orginalt tema, men det er et av de viktigste temaene i vår tid. I framtiden blir vi fler og i tillegg vil energibehovet øke fordi flere får tilgang på de goder vi har i en moderne verden. Jeg nevner dette ikke fordi jeg vil nekte dem disse godene, men fordi er et viktig punkt når man skal bygge ut energiproduksjonen i verden.
Og her er utfordingene store, framtidens energi må minske utslippene våre, må ikke ta opp landområder som trengs til matproduskjon osv. I det hele tatt er dette vanskelig, dyrt og helt nødvendig. Det argumentet som oftest brukes mot kraftutbygging er at det er dyrt eller at anlegget er for stygt. Form skal gå utover funskjon, en vindmølle er ikke en skulptur, det er en vindmølle. At det er for dyrt er et argument som jeg mener kan avfeies slik; hvis vi ikke har råd nå, tror vi at vi har det når vi må håndtere konsekvensene av treg handling i framtida?
Det viktigste punktet her ikke hva vi skal bygge nytt, men hva som kan gjøres med det vi har nå. Å vente løser ingenting, her trengs det handling. Her er noen enkle grep vi kan ta nå uten at det koster oss noe:
1. Bruke mindre. Av hva? Nesten alt, mindre varmt vann når du dusjer, spis mindre, skru av lyset når du ikke trenger det, kjør mindre bil, fly mindre. Begrens forbruket ditt!
2. Fornye eksisterende kraftverk. Ved å ruste opp de eksisterende vannkraftverkene i Norge vil vi kunne få ca. 2 Gigawatttimer ekstra i året. Det er det samme som forbruket til 100 000 norske husstander.
3. Bygge bedre hus. Hus med lavere energibehov til oppvarming, delvis selvforsynte hus, med bedre isolasjon og fornuftig materialvalg.
Legg merke til at selv om jeg ikke har tatt med mer enn 3 eksempler her så er lista nesten endeløs. Så ta en titt rundt deg, se etter noe som ikke trenger å stå på, ta sykkelen fram fra boden, kjøp et månedskort, gjør noe for å minske energibehovet.
Og her er utfordingene store, framtidens energi må minske utslippene våre, må ikke ta opp landområder som trengs til matproduskjon osv. I det hele tatt er dette vanskelig, dyrt og helt nødvendig. Det argumentet som oftest brukes mot kraftutbygging er at det er dyrt eller at anlegget er for stygt. Form skal gå utover funskjon, en vindmølle er ikke en skulptur, det er en vindmølle. At det er for dyrt er et argument som jeg mener kan avfeies slik; hvis vi ikke har råd nå, tror vi at vi har det når vi må håndtere konsekvensene av treg handling i framtida?
Det viktigste punktet her ikke hva vi skal bygge nytt, men hva som kan gjøres med det vi har nå. Å vente løser ingenting, her trengs det handling. Her er noen enkle grep vi kan ta nå uten at det koster oss noe:
1. Bruke mindre. Av hva? Nesten alt, mindre varmt vann når du dusjer, spis mindre, skru av lyset når du ikke trenger det, kjør mindre bil, fly mindre. Begrens forbruket ditt!
2. Fornye eksisterende kraftverk. Ved å ruste opp de eksisterende vannkraftverkene i Norge vil vi kunne få ca. 2 Gigawatttimer ekstra i året. Det er det samme som forbruket til 100 000 norske husstander.
3. Bygge bedre hus. Hus med lavere energibehov til oppvarming, delvis selvforsynte hus, med bedre isolasjon og fornuftig materialvalg.
Legg merke til at selv om jeg ikke har tatt med mer enn 3 eksempler her så er lista nesten endeløs. Så ta en titt rundt deg, se etter noe som ikke trenger å stå på, ta sykkelen fram fra boden, kjøp et månedskort, gjør noe for å minske energibehovet.
onsdag 27. mai 2009
En skole for alle?
I dagens Norge er skolen åpen for alle, uansett bakgrunn, og alle har rett på å få den samme kunnskapen. Slik bør det være, for kunnskap er nøkkelen til å bestemme over eget liv og egen framtid, nøkkelen til frihet.
Derfor er forkastelig at noen vil innskrenke disse rettighetene og bringe tilbake de klasseskillene fellesskolen brøtt ned. At partier som Høyre og FRP vil fordele ressursene slik at de som har det beste utgangspunktet får mest. At de svakeste skal skvisses ut, at framtiden skal begrenses for disse.
"Høyreskolen" bygger på ideen om det kan tjenes penger på alt, og at markeder kan skapes overalt. I dette systemet skal private aktører slippe til i fri konkuranse med det offentlige, pengene skal fordeles pr. hode og de beste skolene skal få mer støtte.
Og det stopper ikke der, konkuransen skal pågå på alle nivåer slik at kun de sterkeste har noen sjanse. "Høyreskolen" er nådeløs, barn blir delt og fortalt at de er dumme eller smarte tidlig og får forskjellig undervisning, Høyre kaller den tilpasset.
Jeg mener at det å fortelle et barn i tiårsalderen at han/hun er stokk dum og ikke kan regne med å skjønne så mye er et feilgrep. Det hjelper ikke å senke nivået, å sende signaler om at du har ingen framtid allikevel så vi gidder ikke hjelpe deg. Målet bør være at alle skal ha et minimumsnivå av kunnskap og ferdigheter.
At alle skoleelever skal ha en "sjekk" som følger dem er noe av det jeg reagerer mest på når det gjelder "Høyreskolen". Det er tross alt forskjell på behovene til den enkelte, noen trenger ekstra oppfølging og krever mer, noen trenger mindre. At ressursene man får for å ha en elev med alvorlige handikap eller språkvansker og en uten noen behov skal være like er bare tullete. Selv om ingen av elevene har tilretteleggingsbehov, er det forskjell på skolene. Spesielt på videregående gjør disse forskjellene seg gjeldene. Studiespesialerende linjer er vesentlig billigere i drift enn de yrkesfaglige, slik at "Høyreskolen" favoriserer de skolene med kun de førstnevnte linjene.
Jeg frykter at yrkesskolene vil dø ut i dette systemet og at den eneste muligheten for de som vil bli snekkere, frisører, mekanikere og rørleggere vil være å gå ut i arbeidslivet med svekkede rettigheter etter ungdomsskolen. Slik vil vi kunne miste den kompetansen som trengs for å drive og bygge landet for de kommende generasjoner.
Jeg mener at skolen skal være for alle uansett bakgrunn og framtidsplaner, ikke all er ment å bli ingeniører eller forskere. Alle yrker trengs, derfor bør den norske skolen sette seg som mål å gi alle et tilbud slik at de får den framtiden de ønsker seg.
"Høyreskolen" skaper skiller mellom der de ikke finnes, skiller mellom mennesker med samme potensiale. Jeg ønsker ikke denne skolen, og vil derfor gjøre mitt ytterste for at Høyre ikke skal få satt sine planer ut i livet.
Derfor er forkastelig at noen vil innskrenke disse rettighetene og bringe tilbake de klasseskillene fellesskolen brøtt ned. At partier som Høyre og FRP vil fordele ressursene slik at de som har det beste utgangspunktet får mest. At de svakeste skal skvisses ut, at framtiden skal begrenses for disse.
"Høyreskolen" bygger på ideen om det kan tjenes penger på alt, og at markeder kan skapes overalt. I dette systemet skal private aktører slippe til i fri konkuranse med det offentlige, pengene skal fordeles pr. hode og de beste skolene skal få mer støtte.
Og det stopper ikke der, konkuransen skal pågå på alle nivåer slik at kun de sterkeste har noen sjanse. "Høyreskolen" er nådeløs, barn blir delt og fortalt at de er dumme eller smarte tidlig og får forskjellig undervisning, Høyre kaller den tilpasset.
Jeg mener at det å fortelle et barn i tiårsalderen at han/hun er stokk dum og ikke kan regne med å skjønne så mye er et feilgrep. Det hjelper ikke å senke nivået, å sende signaler om at du har ingen framtid allikevel så vi gidder ikke hjelpe deg. Målet bør være at alle skal ha et minimumsnivå av kunnskap og ferdigheter.
At alle skoleelever skal ha en "sjekk" som følger dem er noe av det jeg reagerer mest på når det gjelder "Høyreskolen". Det er tross alt forskjell på behovene til den enkelte, noen trenger ekstra oppfølging og krever mer, noen trenger mindre. At ressursene man får for å ha en elev med alvorlige handikap eller språkvansker og en uten noen behov skal være like er bare tullete. Selv om ingen av elevene har tilretteleggingsbehov, er det forskjell på skolene. Spesielt på videregående gjør disse forskjellene seg gjeldene. Studiespesialerende linjer er vesentlig billigere i drift enn de yrkesfaglige, slik at "Høyreskolen" favoriserer de skolene med kun de førstnevnte linjene.
Jeg frykter at yrkesskolene vil dø ut i dette systemet og at den eneste muligheten for de som vil bli snekkere, frisører, mekanikere og rørleggere vil være å gå ut i arbeidslivet med svekkede rettigheter etter ungdomsskolen. Slik vil vi kunne miste den kompetansen som trengs for å drive og bygge landet for de kommende generasjoner.
Jeg mener at skolen skal være for alle uansett bakgrunn og framtidsplaner, ikke all er ment å bli ingeniører eller forskere. Alle yrker trengs, derfor bør den norske skolen sette seg som mål å gi alle et tilbud slik at de får den framtiden de ønsker seg.
"Høyreskolen" skaper skiller mellom der de ikke finnes, skiller mellom mennesker med samme potensiale. Jeg ønsker ikke denne skolen, og vil derfor gjøre mitt ytterste for at Høyre ikke skal få satt sine planer ut i livet.
søndag 10. mai 2009
"Hvor er du fra"
Og hva så! Trenger man å være dødbleik, blond, blåøyd og kristen for å være norsk. Det er beklagelig at så mange nordmenn, stiller slike spørsmål. Norge er et flerkulturelt samfunn, noe som betyr at alle lever her, og føler seg norske er norske. Å føle seg norsk har for øvrig ingenting med kultur å gjøre det heller. Å føle seg norsk er når man ser på Norge som hjemme, der man hører til. Da er spørsmålet mitt, tror dere at folk med minoritetsbakgrunn føler seg hjemme i et land hvor alle tror de er innvandrere, til tross for at de er født der?
Det tror ikke jeg. Jeg tror at for å skape et harmonisk flerkulturelt samfunn må vi slutte å si oss og dem. Vi må finne det nye oss. Dessverre finnes det grupper i samfunnet som vil splitte oss, som vil gjøre noen få drittsekker til representanter for store folkegrupper. Som faktisk mener at nordmenn kun er de som snakker norsk, går i bunad og eter lutefisk. Disse er det for øvrig stadig færre av.
Fremst blant gruppene som skal svartmales er muslimene, en gruppe mennesker som i bunn og grunn er som de kristne. Med noen få unntak i forhold til leveregler og religiøse tekster er Kristendommen og Islam identiske i sin tro, samme grunnverdier og etikk. Så hvorfor er de så skumle? Jo her kommer det, farlige fundamentalister, terrorister, hellig krig mot vesten osv. Bare ved å kalle ekstreme religiøse grupper for fundamentalister har begått et stort feilslag. En fundamentalist er en som har gått tilbake til grunnverdiene i egen religion. På dette nivået er det ingenting som skiller religionene, grunnbudskapet og verdiene er identiske. Det er først når man forlater disse verdiene at ting kan bli ekstremt. Og alle religioner har sine ekstremister. Kristendommen har hatt noen av de verste, tempelridderne, inkvisisjonen, teutonerridderne osv.
Så vi er ikke bedre, snarere er vi verre enn de noen mener ikke burde få komme til Norge. Disse menneskene som ikke klarer å se at de som flykter har det vondt, at de som ikke får aksept lider, og at disse til slutt vil ta det ut på de som stengte dem ute når de trengte hjelpen mest.
Denne fremmedfrykten som vi ser i dag er til syvende og sist en frykt for forandring, et ønske om å være bakstreversk og gammeldags. Så ikke la noe skremme deg, inviterer din muslimske kollega eller nabo til middag, ta dem med på idrettsbanen, hva som helst, men lær dem å kjenne. Bare slik kan vi skape et nytt ”oss”.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
