onsdag 27. mai 2009

En skole for alle?

I dagens Norge er skolen åpen for alle, uansett bakgrunn, og alle har rett på å få den samme kunnskapen. Slik bør det være, for kunnskap er nøkkelen til å bestemme over eget liv og egen framtid, nøkkelen til frihet.

Derfor er forkastelig at noen vil innskrenke disse rettighetene og bringe tilbake de klasseskillene fellesskolen brøtt ned. At partier som Høyre og FRP vil fordele ressursene slik at de som har det beste utgangspunktet får mest. At de svakeste skal skvisses ut, at framtiden skal begrenses for disse.

"Høyreskolen" bygger på ideen om det kan tjenes penger på alt, og at markeder kan skapes overalt. I dette systemet skal private aktører slippe til i fri konkuranse med det offentlige, pengene skal fordeles pr. hode og de beste skolene skal få mer støtte.
Og det stopper ikke der, konkuransen skal pågå på alle nivåer slik at kun de sterkeste har noen sjanse. "Høyreskolen" er nådeløs, barn blir delt og fortalt at de er dumme eller smarte tidlig og får forskjellig undervisning, Høyre kaller den tilpasset.

Jeg mener at det å fortelle et barn i tiårsalderen at han/hun er stokk dum og ikke kan regne med å skjønne så mye er et feilgrep. Det hjelper ikke å senke nivået, å sende signaler om at du har ingen framtid allikevel så vi gidder ikke hjelpe deg. Målet bør være at alle skal ha et minimumsnivå av kunnskap og ferdigheter.

At alle skoleelever skal ha en "sjekk" som følger dem er noe av det jeg reagerer mest på når det gjelder "Høyreskolen". Det er tross alt forskjell på behovene til den enkelte, noen trenger ekstra oppfølging og krever mer, noen trenger mindre. At ressursene man får for å ha en elev med alvorlige handikap eller språkvansker og en uten noen behov skal være like er bare tullete. Selv om ingen av elevene har tilretteleggingsbehov, er det forskjell på skolene. Spesielt på videregående gjør disse forskjellene seg gjeldene. Studiespesialerende linjer er vesentlig billigere i drift enn de yrkesfaglige, slik at "Høyreskolen" favoriserer de skolene med kun de førstnevnte linjene.

Jeg frykter at yrkesskolene vil dø ut i dette systemet og at den eneste muligheten for de som vil bli snekkere, frisører, mekanikere og rørleggere vil være å gå ut i arbeidslivet med svekkede rettigheter etter ungdomsskolen. Slik vil vi kunne miste den kompetansen som trengs for å drive og bygge landet for de kommende generasjoner.

Jeg mener at skolen skal være for alle uansett bakgrunn og framtidsplaner, ikke all er ment å bli ingeniører eller forskere. Alle yrker trengs, derfor bør den norske skolen sette seg som mål å gi alle et tilbud slik at de får den framtiden de ønsker seg.

"Høyreskolen" skaper skiller mellom der de ikke finnes, skiller mellom mennesker med samme potensiale. Jeg ønsker ikke denne skolen, og vil derfor gjøre mitt ytterste for at Høyre ikke skal få satt sine planer ut i livet.

søndag 10. mai 2009

"Hvor er du fra"

En helt vanlig setning i en helt vanlig samtale. Med mindre man har litt mørkere hud, svart hår og brune øyne. Samtalen forsetter slik. Tilfeldig menneske med minoritetsbakgrunn (TMMBG): ”Lørenskog”, Etnisk Norsk Person (ENP): ”Nei, hvor er du fra? Hvilket land? TMMBG: Norge. EPN: Men du ser jo ikke sånn ut.

Og hva så! Trenger man å være dødbleik, blond, blåøyd og kristen for å være norsk. Det er beklagelig at så mange nordmenn, stiller slike spørsmål. Norge er et flerkulturelt samfunn, noe som betyr at alle lever her, og føler seg norske er norske. Å føle seg norsk har for øvrig ingenting med kultur å gjøre det heller. Å føle seg norsk er når man ser på Norge som hjemme, der man hører til. Da er spørsmålet mitt, tror dere at folk med minoritetsbakgrunn føler seg hjemme i et land hvor alle tror de er innvandrere, til tross for at de er født der?


Det tror ikke jeg. Jeg tror at for å skape et harmonisk flerkulturelt samfunn må vi slutte å si oss og dem. Vi må finne det nye oss. Dessverre finnes det grupper i samfunnet som vil splitte oss, som vil gjøre noen få drittsekker til representanter for store folkegrupper. Som faktisk mener at nordmenn kun er de som snakker norsk, går i bunad og eter lutefisk. Disse er det for øvrig stadig færre av.


Fremst blant gruppene som skal svartmales er muslimene, en gruppe mennesker som i bunn og grunn er som de kristne. Med noen få unntak i forhold til leveregler og religiøse tekster er Kristendommen og Islam identiske i sin tro, samme grunnverdier og etikk. Så hvorfor er de så skumle? Jo her kommer det, farlige fundamentalister, terrorister, hellig krig mot vesten osv. Bare ved å kalle ekstreme religiøse grupper for fundamentalister har begått et stort feilslag. En fundamentalist er en som har gått tilbake til grunnverdiene i egen religion. På dette nivået er det ingenting som skiller religionene, grunnbudskapet og verdiene er identiske. Det er først når man forlater disse verdiene at ting kan bli ekstremt. Og alle religioner har sine ekstremister. Kristendommen har hatt noen av de verste, tempelridderne, inkvisisjonen, teutonerridderne osv.


Så vi er ikke bedre, snarere er vi verre enn de noen mener ikke burde få komme til Norge. Disse menneskene som ikke klarer å se at de som flykter har det vondt, at de som ikke får aksept lider, og at disse til slutt vil ta det ut på de som stengte dem ute når de trengte hjelpen mest.


Denne fremmedfrykten som vi ser i dag er til syvende og sist en frykt for forandring, et ønske om å være bakstreversk og gammeldags. Så ikke la noe skremme deg, inviterer din muslimske kollega eller nabo til middag, ta dem med på idrettsbanen, hva som helst, men lær dem å kjenne. Bare slik kan vi skape et nytt ”oss”.