tag:blogger.com,1999:blog-16979599043589158442024-03-13T10:31:55.054-07:00Røde TankerKjetil Rjuichi Ohta Gjønneshttp://www.blogger.com/profile/10435844889973744497noreply@blogger.comBlogger13125tag:blogger.com,1999:blog-1697959904358915844.post-63805142651757302582011-03-04T04:45:00.000-08:002011-03-04T05:58:30.710-08:00Om engasjement og furtingI skrivende stund hører jeg på en debatt om "Monstermastene". Og det er en ting som slår meg. At tilnærmet alle slike debatter, være det seg vindmøller, kraftmaster eller toglinjer, er det en ting som går igjen. Manglende vilje til å godta endring. Sinte, engasjerte mennesker som sier at de er for miljøtiltak så lenge de slipper å ofre noe selv.<br /><br />Vel jeg har en nyhet til dere, sinte, engasjerte og trangsynte tullinger der ute. Vindmøller krever spesielle forhold, strøm krever kraftlinjer for transport og tog kommer alltid til å bråke. Dersom Norge skal øke sin produksjon av elektrisk energi, må det faktisk bygges ut et større og sikrere kraftnett. Hvis hele jernbanenettet skal elektrifiseres trenger vi mer strøm. Og denne strømmen skal helst komme fra fornybare kilder. Og vet dere hva, det betyr vindmøller, kanskje en og annen kraftdemning og hva skal man si, ommøblert landskap. Det bare å innse det.<br /><br />Trygg energiforsyning krever i bunn og grunn to ting. God produksjon og et godt distrobusjonsnett. Et godt nett er mer enn bare kapasitet, det er sekundære forsyningsruter. Kraftlinjen kan bære så mye den bare vil, når den detter er det stopp. I et land hvor været er såpass dårlig trenger man gjerne både en plan b og en plan c. Flere store linjer minsker belastningen, senker risikoen ved linjebrudd og gjør vedlikehold enklere.<br /><br />Vi lever i et forblåst land og det skal vi utnytte. Vi har muligheten til å være en av Europas største kraftprodusenter, så hva er det som stopper oss. Feighet og syting. Vindmøller er stygge, de bråker. Og hva så? Dersom vi skal leve fornybart må vi kutte forbruk og øke kraftproduksjonen. Ofre litt natur for en bedre verden her og nå. Alt vi bygger kan fjernes når det ikke trengs lenger. Ingenting varer evig. La oss redde verden nå.<br /><br />Så til alle dere engasjerte mennesker der ute som tror at verden drives framover av høylytt furting og mangel på innsikt har jeg bare en ting å si: Ta dere sammen, helvetes drittunger!!!!Kjetil Rjuichi Ohta Gjønneshttp://www.blogger.com/profile/10435844889973744497noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1697959904358915844.post-23519354000433003892010-11-15T13:56:00.000-08:002010-11-15T14:04:20.683-08:00Noen gang spist rev?I det siste har debatten om pels og oppdrett fått ny giv. Tenkte jeg skulle slenge meg på med et mer pragmatisk syn på denne næringa. Så jueg spør rett ut: Har du noen gang spist rev? Noen gang sett en butikk der man selger revekjøtt?<br /><br />Det er dette som byr meg mest imot med både revejakt og pelsdyroppdrett, at man etterpå bare kaster skrotten. Å bare bruke pelsen er sløsing med ressurser. Jeg kan forstå oppdrett av kanin og stille meg bak det dersom kjøttet blir spist i etterkant, men å ale opp et dyr, rive av det pelsen og kaste resten byr meg imot.<br /><br />Pelsdyroppdrett? Gjerne det, men da vil jeg se reveburger i frysedisken på Rimi.Kjetil Rjuichi Ohta Gjønneshttp://www.blogger.com/profile/10435844889973744497noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1697959904358915844.post-81913540571000548742010-07-30T14:34:00.000-07:002010-08-26T10:20:12.984-07:00Fryktens tidDet er mye man skal være redd for i disse dager, terrorister, kriminelle, fremmede, innvandrere, lynnedslag, flystyrt, krig og døden. Det er i det minste det jeg har hørt. Det har sikkert du også. For vi lever i fryktens tid, i vår samtid er alt skummelt og farlig.<br /><br />Overalt ser/hører man det samme budskapet, verdensordenen er i ferd med å kollapse. Og hva vil skje med oss da? Høyst sannsynligvis ingenting. Mest fordi verdensordenen ikke er i ferd med å kollapse, bare er i endring. I mer enn et halvt århundre har USA opg Vesten dominert i internasjonale arenaer, på godt og vondt, men nå glipper taket og de asiatiske landenes stigende stjerner passerer de gamle stormaktene. Det er frykten for disse landene, deres fremmede kulturer, levesett og idealer som har skapt denne fryktens tid. Det er den eldste av alle frykter, frykten for det ukjente, frykten for det nye. Samtidig skal jeg ikke hevde at all frykt i verden er ubegrunnet. Det finnes drittsekker der ute, det vil alltid være slik, men de representerer aldri flertallet.<br /><br />Det er forøvrig disse drittsekkene som tjener på det stadig mer polariserte og lukkede samfunnet som har vokst fram i løpet av forrige tiår. Den økte frykten er i ferd med å vike for noe farligere; hat. Hat mot alt som er fremmed og et ønske om å knuse det som truer med å endre ditt syn på verden. Derfor gir vi drittsekkene makt, for å hindre forandring og fjerne de som kjemper for endring. Er det et slikt samfunn vi vil ha? Det gjør ikke jeg.<br /><br />Jeg ønsker meg et åpent og inkluderende samfunn, der ingen unngår hverandre for hvor de kommer fra eller hva de er. At vi skal klare å fri oss fra frykt og hat, at vi skal tilpasse oss og snakke fremfor å slåss. <br /><br />Så neste neste gang du møter noen som er ikke er som deg, ta deg tid, snakk med vedkommende, lær, forstå. Slik skal vi bekjempe fryktens tidsalder.Kjetil Rjuichi Ohta Gjønneshttp://www.blogger.com/profile/10435844889973744497noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1697959904358915844.post-49787474446615022412010-04-06T12:03:00.000-07:002010-04-14T06:08:32.397-07:00Offentlig eierskap og styring nå!De siste årene har det dukket opp en trend i det offentlige, New Public Management (NPM), også kjent som ansvarfraskrivelse. Kort fortalt går det ut på å drive offentlige etater som profitorienterte selskaper uten offentlig styring. Etatene blir gjerne delt opp i flere underleverandører i et forsøk på å skape et unødvendig marked.<br /><br />Et godt eksempel på NPM finner man i Oslo, der vedlikehold av kommunal eiendom faller til tre separate kommunale foretak (KF). Disse foretakene leverer tjenester til kommunens etater, som etatene selvfølgelig faktures for. Foretakene har som mål å gå med overskudd. Nå et kjapt spørsmål. Dersom et av disse foretakene går med overskudd hva betyr det for Oslo kommune? Betyr det at de har mer penger å bruke?<br /><br />Svaret er selvfølgelig nei. Dersom et kommunalt foretak hvis eneste kunder er kommunens etater går med overskudd betyr det bare en ting. De overpriser sine tjenester og mottar middler som etatene kunne brukt på bedre tilbud for sine brukere. Offentlige etater skal ikke ha mål om overskudd. Hvis de har overskudd bør dette investeres i utvidede tilbud.<br /><br />Å opprette lekemarkeder er ikke lønnsomt og offentlige tjenester bør organiseres i etater.Kjetil Rjuichi Ohta Gjønneshttp://www.blogger.com/profile/10435844889973744497noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1697959904358915844.post-91814395217349895652010-03-15T08:47:00.000-07:002010-04-05T12:08:18.493-07:00Bistand i nytt lysBistans er alltid et aktuelt tema og debatten kan kanskje virke litt ensidig og pengefokusert. Det snakkes om at det må mer penger til, at pengene bare går til korrupte regimer og at vi bør slutte helt å gi bistand.<br /><br />Det er på tide å få klarhet i hva bistand er og betyr for de som mottar den. Bistand er som skal hjelpe land med utvikling og ut av fattigdom. Disse pengene hjelper til med å holde stater oppreist slik at de kan opprettholde lov og orden mens landene gjenoppbygges. Morgendagens bistand må gjøre mer, den må løfte land ut av fattigdom, krig og sult. Hvordan? Ved å dele det eneste som gir oss et fortrinn i dag, teknologi.<br /><br />I dag er de fleste u-land råvareprodusenter, nærmest blottet for foredlingsindustri. De selger sine varer og kjøper tilbake foredlede produkter som er dyrere enn det de solgte. Slik øker gjelden til andre land og slik dras de lenger ned i fattigdom.<br /><br />Ved å gi u-land mulighetene til å foredle sine råvarer øker vi deres inntekter. Disse økte inntektene vil etter hvert gi bedre infrastruktur, bedre helsevesen og bedre utdanning til folket. Etter mange års innsats vil landene til slutt bli uavhengige av bistand fra Vesten.<br /><br />Dette er målet med alle former for bistand.<br /><br />Å si at vi skal slutte å gi bistand til u-land fordi vi ikke ser umiddelbare resultater eller landene ikke tilpasser seg vestlige kulturnormer er imperialistisk og feigt. Å ikke hjelpe de som trenger det mest er kriminelt og stusselig.<br /><br />Så la oss hjelpe verden ut av elendigheten og gi alle mennesker rettighetene de har krav på. La oss gi bistand.Kjetil Rjuichi Ohta Gjønneshttp://www.blogger.com/profile/10435844889973744497noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1697959904358915844.post-78580217021509193172009-11-11T04:04:00.000-08:002010-01-26T14:13:57.931-08:00Klær og religionSå var vi igang igjen: Hijab på arbeidsplassen. Ruter AS vil til sine nye uniformer ha et tilbud om hijab. Og dermed er det klart for sirkus. Hvorfor i all verden skal vi lage så mye bråk over noe så enkelt som et hodeplagg.<br /><br />Slik jeg ser det står det ethvert firma fritt å velge sitt image utad og sine uniformer. At det hver gang dette kommer på banen blir ropt kvinneundertrykkelse og islamisering anser jeg som veldig lite konstruktivt.<br /><br />Dessuten er lista lagt allerede, uniformer med hijab, turban og lignende er godtatt flere steder. Forsvaret har nylig godkjent bruk av svart hijab til sine uniformer. Privet hijab og turban har vært godkjent av Oslo Sporveier lenge. Så hvorfor skal det bli rabalder når den eneste forskjellen ville vært at hodeplagget ville matchet resten av klærne og være laget for arbeidsituasjonen. Så lenge man kan se at vedkommende er ansatt og oppleve at ting fungerer som det skal syns jeg faktisk at vi skal være fornøyde.Kjetil Rjuichi Ohta Gjønneshttp://www.blogger.com/profile/10435844889973744497noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1697959904358915844.post-36548333700306221162009-09-19T14:24:00.000-07:002009-09-21T02:54:33.790-07:00En grønn verdenI dag vil jeg snakke litt mer om miljø, som dere sikkert har skjønt så er det en av hjertesakene mine. Denne gangen vil jeg trekke noen store linjer, ikke om hva vi har gjort, men om hva vi må gjøre. Og ikke de små tingene jeg allerede har nevnt, her kommer de virkelige store linjene.<br /><br />En gang i fremtiden vil den verden vi kjenner i dag være borte for godt, de fossile brensler tid vil være forbi. Hvordan vil livet være? Vil vi leve i mørket uten strøm? Vil vi bukke under for klimaendringene?<br /><br />Jeg tror ikke det, men for å unngå dette er det mye som må gjøres. Det holder til slutt ikke med å skru av lyset når du ikke er hjemme, eller å trekke ut laderere når de ikke brukes. De viktigste stegene mot en grønnere verden er så store at vi ikke kan ta dem hver for oss, ikke som personer, ikke en gang som nasjoner eller hele kontinenter, hele verden må komme til enighet. Og det skal verden gjøre i desember under klimatoppmøtet i København. Fram til da er det noen ting jeg vil nevne som kan bli en del av løsningen på mange kriser i verden.<br /><br />For å minske utslipp fra transport kan man rett og slett flytte produksjonen nærmere forbrukeren. På matfronten vil dette innebære at man dyrker mat til storbyene i nettopp storbyene. Høres kanskje litt søkt ut, men i et spesialbygd høyhus med nøye kontrollerte lys- og næringsforhold kan vi få vesentlig mer mat enn fra et like stort jorde. En av teknologiene som gjør dette mulig er hydroponikk, som går ut på å dyrke planter i vann med spesielt næringsinnhold avhengig av planten. Ikke nok med det, men vannet kan også brukes til fiskeoppdrett for dobbel utnyttelse. Vannet kan så renses og avfallet brennes for å produsere strøm til anlegget. Dette er ikke en fantasi, dette er et resultat av et student-foreleser prosjekt gjennomført av professor D. D. Despommier og hans studenter ved Columbia University i New York.<br /><br />Dette er selvfølgelig bare en liten del av løsningen, videre trenger vi globale standarder for bygningers energiforbruk, globale transportnettverk som samler landtransporten på bane, strømnett som krysser landegrensene slik at alt potensiale kan utnyttes til det fulle og mye mer.<br /><br />Nå skal vi gå litt dypere inn på hvert tema.<br /><br />Forskrifter for bygningers energiforbruk vil føre til at alle nye bygninger vil føre til lavere forbruk og økt press for utvikling av effektiv belysning, oppvarming og bedre isolering. Bare det siste kan nær halvere forbruk til oppvarming til hus i nordlige områder. Det er ikke noe å fnyse av.<br /><br />Det å flytte tungtransporten over på bane fører til to ting, mindre køer og raskere levering. Å fjerne de store vogntogene fra veiene der det er mulig, minsker trafikken og dermed køene. Et tog opplever ikke køer og kan dermed holde en jevnere hastighet og slik fær vi raskere levering. Dette gjelder også innen kollektivtransporten. Et dobbelt togsett som de NSB bruker i rushtiden i Oslo-regionen tilsvarer flere kilometer bilkø dersom alle kjører egen bil. Til og med en full buss tilsvarer over 200 meter med kø. Mindre kø gir også mindre tomgangskjøring og dermed mindre utslipp. Med andre ord dobbelsporet jernbane på alle linjer og samkjøring av kollektivtransport vil gjøre en stor forskjell.<br /><br />Kryssnasjonale strømnett vil gjøre at land som har dårlig med naturlige ressurser, men med stort potensial for energiproduksjon kan bli konkuransedyktige på verdensmarkedet og slik øke egen velstand. Mange av de landene det er snakk om her er u-land og dermed vil dette også hjelpe oss i kampen mot fattigdom.<br /><br />Jeg sier ikke at disse tiltakene er hele løsningen, men de er noen gode, store skritt på veien.<br /><br />Så vær med å påvirke verdenslederne fram til og etter toppmøtet i København, foreslå løsninger på problemer, ingenting er dumt før det er undersøkt, og alt kan være viktig for vår framtid. For en grønn verden.Kjetil Rjuichi Ohta Gjønneshttp://www.blogger.com/profile/10435844889973744497noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1697959904358915844.post-55348854520690883612009-09-11T12:59:00.000-07:002009-09-11T13:38:19.966-07:00Neste stopp: TrondheimSe for deg følgende: Du setter deg på toget i Oslo, er litt trøtt og sovner, du blir vekket rundt tre timer senere av konduktøren. I Trondheim!! Høres ganske flott ut ikke sant.<br /><br />I disse dager ser man på muligheten til å bygge høyhastighets togforbindelser mellom de største byene i landet. Dette er et viktig skritt i kampen for å redusere norske klimagassutslipp. All jernbane er viktig i denne kampen, for hvert vogntog,hver personbil, hvert fly som ikke brukes, synker utslippene våre. <br /><br />For å oppnå dette er det enkelte store prosjekter som må gjennomføres: <br /><br />Full utbygging av dobbeltspor på det sentrale østlandsområdet slik at eventuelle flaskehalser blir fjernet.<br /><br />Utbedring av toglinjene generelt, med nytt, værbestandig signalanlegg, rette ut strekningene der det er mulig, dette siste legger til rette for raskere togsett.<br /><br />Utvikle høyhastighetstog beregnet på norske forhold, med snøplog og lignende utstyr til bruk under tøffe forhold.<br /><br />Når alt dette er på plass har jeg stor tro på at innlandstrafikken vil komme seg på skinnene igjen og vi går en grønnere framtid i møte.Kjetil Rjuichi Ohta Gjønneshttp://www.blogger.com/profile/10435844889973744497noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1697959904358915844.post-68134243806443785782009-09-10T12:15:00.000-07:002009-09-11T00:04:27.110-07:00Artig og praktisk om energiDenne gangen handler det ikke om politikk og ideologi, men allmennopplysning. <br /><br />Det snakkes stadig om energiproduksjon og hvordan vi skal bli "grønnere", og det brukes mange tall, men hva betyr disse tallene, og hvordan skal vi vanlige dødelig forstå oss på dem.<br /><br />Det har David Mackay tatt for seg og resultatet er boken "Sustainable energy without the hot air". Han har lagt ut boken for gratis nedlasting på denne nettsida og den er absolutt å anbefale.<br /><br />http://www.withouthotair.com/Kjetil Rjuichi Ohta Gjønneshttp://www.blogger.com/profile/10435844889973744497noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1697959904358915844.post-53936650247607126542009-08-30T10:05:00.000-07:002009-08-30T11:02:39.267-07:00Songs of freedomSå er det på tide å ta for seg et tidenes mest flyktige begreper, frihet. Det lar seg definere på så mange måter, men kanskje det finnes en fasit. Her skal jeg i det minste forklare hvordan jeg ser frihet og min tolkning av begrepet.<br /><br />For meg reprensenterer frihet muligheten til å bli noe, gjøre noe, forandre verden, enten gjennom ord, handlinger eller begge deler. For at dette skal være reelle muligheter, så er det visse ting som må være til stede. Fremst blant disse er retten til overlevelse, retten til ytring og retten til utdannelse. Med retten til overlevelse mener jeg at alle skal ha mat, medesinsk hjelp, leve i fred osv. Generelt rett til å leve. Ytringsfriheten er jo velkjent for oss alle og at alle skal få lov til å lese, skrive, regne og jeg vet ikke hvor mye annet man lærer på skolen er det bred enighet om. <br /><br />Det viktige her er hva disse representer til sammen. De representerer trygghet, selve kjernen av frihet. En som frykter er ikke fri fordi frykten begrenser sinnet. Og her kommer velferdsstaten inn, det jeg tror er det som har gjort mest for å fremme frihet i Norge. Takket være den kan selv det fattigste mennesket i landet vite sikkert at hans/hennes barn vil få utdanning, hans/hennes familie vil få legehjelp, det finnes et støtteapparat som kan holde dem flytende. Dette lar oss konsentrere oss om andre ting, om å gjøre endringer i våre liv. Familier slipper å spare så et av barna skal få skolegang eller fordi et barn har en kronisk sykdom.<br /><br />Kunne ha fortsatt om velferdstaten med det ville blitt en stor avsporing. Så for meg er frihet muligheten til å gjøre en forskjell i verden, være det en stor eller liten en, i den viten at noen vokter over deg, at det finnes en trygghet bak deg et sted.<br /><br />Og da vil jeg avslutte med litt Bob Marley: "Won't you help me sing the songs of freedom".Kjetil Rjuichi Ohta Gjønneshttp://www.blogger.com/profile/10435844889973744497noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1697959904358915844.post-88234934055663650252009-08-10T14:01:00.000-07:002009-08-24T11:58:51.285-07:00Med det vi har nåDette er neppe et veldig nytt eller orginalt tema, men det er et av de viktigste temaene i vår tid. I framtiden blir vi fler og i tillegg vil energibehovet øke fordi flere får tilgang på de goder vi har i en moderne verden. Jeg nevner dette ikke fordi jeg vil nekte dem disse godene, men fordi er et viktig punkt når man skal bygge ut energiproduksjonen i verden.<br /><br />Og her er utfordingene store, framtidens energi må minske utslippene våre, må ikke ta opp landområder som trengs til matproduskjon osv. I det hele tatt er dette vanskelig, dyrt og helt nødvendig. Det argumentet som oftest brukes mot kraftutbygging er at det er dyrt eller at anlegget er for stygt. Form skal gå utover funskjon, en vindmølle er ikke en skulptur, det er en vindmølle. At det er for dyrt er et argument som jeg mener kan avfeies slik; hvis vi ikke har råd nå, tror vi at vi har det når vi må håndtere konsekvensene av treg handling i framtida?<br /><br />Det viktigste punktet her ikke hva vi skal bygge nytt, men hva som kan gjøres med det vi har nå. Å vente løser ingenting, her trengs det handling. Her er noen enkle grep vi kan ta nå uten at det koster oss noe:<br /><br />1. Bruke mindre. Av hva? Nesten alt, mindre varmt vann når du dusjer, spis mindre, skru av lyset når du ikke trenger det, kjør mindre bil, fly mindre. Begrens forbruket ditt!<br /><br />2. Fornye eksisterende kraftverk. Ved å ruste opp de eksisterende vannkraftverkene i Norge vil vi kunne få ca. 2 Gigawatttimer ekstra i året. Det er det samme som forbruket til 100 000 norske husstander.<br /><br />3. Bygge bedre hus. Hus med lavere energibehov til oppvarming, delvis selvforsynte hus, med bedre isolasjon og fornuftig materialvalg.<br /><br />Legg merke til at selv om jeg ikke har tatt med mer enn 3 eksempler her så er lista nesten endeløs. Så ta en titt rundt deg, se etter noe som ikke trenger å stå på, ta sykkelen fram fra boden, kjøp et månedskort, gjør noe for å minske energibehovet.Kjetil Rjuichi Ohta Gjønneshttp://www.blogger.com/profile/10435844889973744497noreply@blogger.com18tag:blogger.com,1999:blog-1697959904358915844.post-81886334583131763192009-05-27T13:05:00.000-07:002009-08-29T07:04:17.241-07:00En skole for alle?I dagens Norge er skolen åpen for alle, uansett bakgrunn, og alle har rett på å få den samme kunnskapen. Slik bør det være, for kunnskap er nøkkelen til å bestemme over eget liv og egen framtid, nøkkelen til frihet.<br /><br />Derfor er forkastelig at noen vil innskrenke disse rettighetene og bringe tilbake de klasseskillene fellesskolen brøtt ned. At partier som Høyre og FRP vil fordele ressursene slik at de som har det beste utgangspunktet får mest. At de svakeste skal skvisses ut, at framtiden skal begrenses for disse. <br /><br />"Høyreskolen" bygger på ideen om det kan tjenes penger på alt, og at markeder kan skapes overalt. I dette systemet skal private aktører slippe til i fri konkuranse med det offentlige, pengene skal fordeles pr. hode og de beste skolene skal få mer støtte.<br />Og det stopper ikke der, konkuransen skal pågå på alle nivåer slik at kun de sterkeste har noen sjanse. "Høyreskolen" er nådeløs, barn blir delt og fortalt at de er dumme eller smarte tidlig og får forskjellig undervisning, Høyre kaller den tilpasset. <br /><br />Jeg mener at det å fortelle et barn i tiårsalderen at han/hun er stokk dum og ikke kan regne med å skjønne så mye er et feilgrep. Det hjelper ikke å senke nivået, å sende signaler om at du har ingen framtid allikevel så vi gidder ikke hjelpe deg. Målet bør være at alle skal ha et minimumsnivå av kunnskap og ferdigheter. <br /><br />At alle skoleelever skal ha en "sjekk" som følger dem er noe av det jeg reagerer mest på når det gjelder "Høyreskolen". Det er tross alt forskjell på behovene til den enkelte, noen trenger ekstra oppfølging og krever mer, noen trenger mindre. At ressursene man får for å ha en elev med alvorlige handikap eller språkvansker og en uten noen behov skal være like er bare tullete. Selv om ingen av elevene har tilretteleggingsbehov, er det forskjell på skolene. Spesielt på videregående gjør disse forskjellene seg gjeldene. Studiespesialerende linjer er vesentlig billigere i drift enn de yrkesfaglige, slik at "Høyreskolen" favoriserer de skolene med kun de førstnevnte linjene. <br /><br />Jeg frykter at yrkesskolene vil dø ut i dette systemet og at den eneste muligheten for de som vil bli snekkere, frisører, mekanikere og rørleggere vil være å gå ut i arbeidslivet med svekkede rettigheter etter ungdomsskolen. Slik vil vi kunne miste den kompetansen som trengs for å drive og bygge landet for de kommende generasjoner.<br /><br />Jeg mener at skolen skal være for alle uansett bakgrunn og framtidsplaner, ikke all er ment å bli ingeniører eller forskere. Alle yrker trengs, derfor bør den norske skolen sette seg som mål å gi alle et tilbud slik at de får den framtiden de ønsker seg.<br /><br />"Høyreskolen" skaper skiller mellom der de ikke finnes, skiller mellom mennesker med samme potensiale. Jeg ønsker ikke denne skolen, og vil derfor gjøre mitt ytterste for at Høyre ikke skal få satt sine planer ut i livet.Kjetil Rjuichi Ohta Gjønneshttp://www.blogger.com/profile/10435844889973744497noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1697959904358915844.post-12622160038568500742009-05-10T12:53:00.000-07:002009-08-29T07:03:37.634-07:00"Hvor er du fra"<!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> <w:usefelayout/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><div style="font-family: arial;"><style> <!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:SimSun; panose-1:2 1 6 0 3 1 1 1 1 1; mso-font-alt:??¨¬?; mso-font-charset:134; mso-generic-font-family:auto; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:3 135135232 16 0 262145 0;} @font-face {font-family:"\@SimSun"; panose-1:2 1 6 0 3 1 1 1 1 1; mso-font-charset:134; mso-generic-font-family:auto; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:3 135135232 16 0 262145 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:SimSun; mso-fareast-language:JA;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> </div><span style="font-family: arial;">En helt vanlig setning i en helt vanlig samtale. Med mindre man har litt mørkere hud, svart hår og brune øyne. Samtalen forsetter slik. Tilfeldig menneske med minoritetsbakgrunn (TMMBG): ”Lørenskog”, Etnisk Norsk Person (ENP): ”Nei, hvor er du fra? Hvilket land? TMMBG: Norge. EPN: Men du ser jo ikke sånn ut. </span><br /><br /><span style="font-family: arial;">Og hva så! Trenger man å være dødbleik, blond, blåøyd og kristen for å være norsk. Det er beklagelig at så mange nordmenn, stiller slike spørsmål. Norge er et flerkulturelt samfunn, noe som betyr at alle lever her, og føler seg norske er norske. Å føle seg norsk har for øvrig ingenting med kultur å gjøre det heller. Å føle seg norsk er når man ser på Norge som hjemme, der man hører til. Da er spørsmålet mitt, tror dere at folk med minoritetsbakgrunn føler seg hjemme i et land hvor alle tror de er innvandrere, til tross for at de er født der?</span><div style="text-align: center; font-family: arial;"> </div><p style="text-align: left; font-family: arial;" class="MsoNormal"><o:p> </o:p><br /></p><p style="text-align: left; font-family: arial;" class="MsoNormal">Det tror ikke jeg. Jeg tror at for å skape et harmonisk flerkulturelt samfunn må vi slutte å si oss og dem. Vi må finne det nye oss. Dessverre finnes det grupper i samfunnet som vil splitte oss, som vil gjøre noen få drittsekker til representanter for store folkegrupper. Som faktisk mener at nordmenn kun er de som snakker norsk, går i bunad og eter lutefisk. Disse er det for øvrig stadig færre av. </p><div style="text-align: center; font-family: arial;"> </div><div style="text-align: center; font-family: arial;"> </div><div style="text-align: center; font-family: arial;"> </div><div style="text-align: center; font-family: arial;"> </div><div style="text-align: center; font-family: arial;"> </div><p style="text-align: left; font-family: arial;" class="MsoNormal"><o:p> </o:p><br /></p><p style="text-align: left; font-family: arial;" class="MsoNormal">Fremst blant gruppene som skal svartmales er muslimene, en gruppe mennesker som i bunn og grunn er som de kristne. Med noen få unntak i forhold til leveregler og religiøse tekster er Kristendommen og Islam identiske i sin tro, samme grunnverdier og etikk. Så hvorfor er de så skumle? Jo her kommer det, farlige fundamentalister, terrorister, hellig krig mot vesten osv. Bare ved å kalle ekstreme religiøse grupper for fundamentalister har begått et stort feilslag. En fundamentalist er en som har gått tilbake til grunnverdiene i egen religion. På dette nivået er det ingenting som skiller religionene, grunnbudskapet og verdiene er identiske. Det er først når man forlater disse verdiene at ting kan bli ekstremt. Og alle religioner har sine ekstremister. Kristendommen har hatt noen av de verste, tempelridderne, inkvisisjonen, teutonerridderne osv.<o:p><br /></o:p></p><p style="text-align: left; font-family: arial;" class="MsoNormal"><o:p> </o:p><br /></p><div style="text-align: center; font-family: arial;"> </div><p style="text-align: left; font-family: arial;" class="MsoNormal">Så vi er ikke bedre, snarere er vi verre enn de noen mener ikke burde få komme til Norge. Disse menneskene som ikke klarer å se at de som flykter har det vondt, at de som ikke får aksept lider, og at disse til slutt vil ta det ut på de som stengte dem ute når de trengte hjelpen mest.</p><p style="text-align: center; font-family: arial;" class="MsoNormal"><o:p><br /></o:p></p><div style="text-align: center; font-family: arial;"> </div><p style="text-align: left; font-family: arial;" class="MsoNormal">Denne fremmedfrykten som vi ser i dag er til syvende og sist en frykt for forandring, et ønske om å være bakstreversk og gammeldags. Så ikke la noe skremme deg, inviterer din muslimske kollega eller nabo til middag, ta dem med på idrettsbanen, hva som helst, men lær dem å kjenne. Bare slik kan vi skape et nytt ”oss”.</p>Kjetil Rjuichi Ohta Gjønneshttp://www.blogger.com/profile/10435844889973744497noreply@blogger.com2